Har redusert analysetiden ved nyfødtscreening

Denne saken er hentet fra Sykehuspartner sine sider

Alle nyfødte i Norge får tilbud om å bli undersøkt for 26 alvorlige medfødte sykdommer som det er avgjørende å behandle raskest mulig. Dette kalles nyfødtscreening, og gjennomføres ved å ta en blodprøve fra barnets hæl cirka 48 timer etter fødsel.

–​ 99,9 % av alle nyfødte er friske, men for dem med alvorlig medfødt sykdom, er det en kamp mot klokken for å få analysert prøvene og kunne starte behandlingen før symptomene utvikler seg. Dette kan bety forskjell fra et tilnærmet friskt liv, til varig fysisk og psykisk skade, forteller Alexander Dominic Rowe, bioinformatikk- og IKT-ansvarlig ved nyfødtscreeningen på Oslo universitetssykehus (OUS).

Fra uker til én dag

I tidligere systemer for nyfødtscreening kunne det ta opptil uker å fullføre enkelte analyser, ettersom de store datamengdene måtte overføres fra det medisinsktekniske utstyret (MTU) og mellom ulike systemer og nettverk i ulike trinn, med flere manuelle prosesser. I tillegg var det utenkelig å ta i bruk de nyeste teknologiene på grunn av de enorme datamengdene som måtte prosesseres.

Oslo universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet står for analysene av prøver fra hele landet. Nå har et tett og godt samarbeid mellom OUS og Medisinsk teknologisk IKT i Sykehuspartner fjernet flaskehalsene, og den betydelig reduserte analysetiden har ført til at behandlingstiden har gått kraftig ned, fra en uke til én dag.

–​ Ved å lage en direkte integrasjon mellom de ulike systemene, har vi strømlinjeformet dataoverføringen. Data kan nå overføres direkte fra prøvetaking til analyseprogrammet, og deretter umiddelbart inn i pasientjournalen. Dette har redusert tiden det tar å fullføre en analyse betydelig, forteller Kristoffer Mørck og Torkel Viereid, rådgivere i Medisinsk teknologisk IKT, Sykehuspartner.

Enormt potensiale

Prosjektleder ved OUS, Åse Schiefloe, forteller at en av de tekniske suksessfaktorene har vært å ta i bruk og utvikle den eksisterende OUS-sonemodellen i større grad. Det vil si at det medisinsktekniske utstyret står tettere på klinikken i en sikker sone, noe som gjør det raskere å sette opp, ta i bruk og vedlikeholde løsningene.

– Dette gir raskere suksess og gevinst for alle parter. I tillegg gir en slik sonemodell enklere ansvarsfordeling og samarbeid mellom klinikken her på OUS og Sykehuspartner, sier Schiefloe.

Blant annet har raskere disker, oppkobling og gode servere som kan styres fra sykehussystemet gjort prosessen langt mer smidig.

​–​ Vi må huske at utstyret vi bruker fort kan være utdatert om fem år. Derfor er vi fullstendig avhengig av raske prosesser fra behovet oppstår til ferdig produkt. Løsningen åpner også enorme muligheter for fremtiden, fordi vi nå kan legge til flere systemer og justere underveis på sonen som er satt opp. Dette er noe som har stort potensiale for gjenbruk og videreføring flere steder både hos oss og andre, sier Alexander Dominic Rowe.

Godt samarbeid

Kombinasjonen av bedre utnyttelse av ny teknologi på en mer moderne infrastruktur, og det gode samarbeidet mellom alle involverte parter har vært avgjørende, samtidig som man har våget å tenke utradisjonelt og utenfor boksen:

​​– Det har vært en skikkelig læringskurve og en modningsprosess på begge sider, men også en utpreget dette-får-vi-til-holdning fra alle. Det er viktig å tørre å prøve og tørre å tenke nytt. Når ting er vanskelig er det viktig å finne løsningene sammen. Det har vært avgjørende her, avslutter Alexander Dominic Rowe.