Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Skal styrke det sikkerhetspsykiatriske tilbudet
Det er utarbeidet en plan for det sikkerhetspsykiatriske tjenestetilbudet i Norge. I planen blir det foreslått 37 konkrete tiltak som skal bidra til å styrke tilbudet til pasienter med alvorlig psykisk lidelse og voldsproblematikk. Styret i Helse Sør-Øst RHF støtter forslagene til tiltak.
Publisert 24.08.2023
– Tiltakene de foreslår er målrettede og konkrete, og flere av dem kan gjennomføres raskt, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Terje Rootwelt.
Rapporten er et resultat av grundige vurderinger fra en arbeidsgruppe som har bestått av representanter fra de regionale kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, og de fire regionale helseforetakene, samt representant fra brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF. I tillegg ble det nedsatt en stor referansegruppe med representanter fra blant annet helsesektoren, justissektoren, kommunal sektor og fagforbund.
– Dette er et svært viktig arbeid der mange sterke fagfolk har bidratt. Tiltakene de foreslår er målrettede og konkrete, og flere av dem kan gjennomføres raskt, mens andre trenger mer forberedelser, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Terje Rootwelt.
Etablere rehabiliteringsavdelinger, der dette vil bidra til bedre overføringer til kommunen.
Etablere overgangsboliger, der dette vil bidra til bedre overføringer til kommunen.
Etablere sikkerhetsboliger, der dette vil bidra til bedre overføringer til kommunen.
Opprette ambulante sikkerhetsteam i helseforetak med sikkerhetspsykiatriske avdelinger.
Videreutvikle gode samarbeid med kommunene og gi støtte og trygghet til det kommunale tjenestetilbudet, gjennom aktiv bruk av ambulante sikkerhetsteam.
Utarbeide samarbeidsavtaler mellom spesialisthelsetjeneste og kommuner som beskriver rammebetingelser, ansvarfordeling og plikter ovenfor den aktuelle pasientgruppen. Arbeidet må forankres i helsefellesskapene og gjennomføres som samarbeidsprosjekter mellom likeverdige partnere.
Utarbeide en overordnede prosedyrer for oppfølging av personer med dom på overføring til tvungent psykisk helsevern i hvert helseforetak.
Etablere sikkerhetspsykiatriske nettverk.
Etablere tverretatlige nettverk.
Opprette forebyggende tverretatlig samarbeid. Valg av modell og organisering tilpasses lokale forhold i helseregionene.
Ivareta høyspesialisert kompetanse på utredning, behandling og miljøterapi i det sikkerhetspsykiatriske tjenestetilbudet.
Etablere gode rammebetingelser som legger til rette for behandlingsrelaterte aktivitetstilbud, fritidsaktiviteter, arbeidstrening og utdanningstilbud.
Ivareta pasienters og pårørendes lovfestede rettigheter i behandlingen.
Sikre involvering av pårørende ved utarbeidelse av risikohåndteringsplaner og ved overføring mellom nivåer. Pårørende bør være særlig involvert ved overføringer til kommunale botilbud.
Sikre at oppdaterte risikohåndteringsplaner foreligger under gjennomføring av et pasientforløp, herunder også ved endring av behandlingsnivå og ved utskrivning til kommunen. I forbindelse med utskriving til kommunale botiltak skal kommunen og andre relevante aktører delta i utarbeidelse av slike planer.
Utrede behovet for et behandlingstilbud for barn under 18 år med mistanke om eller konstatert alvorlig psykisk lidelse og voldsatferd, herunder behovet for regionale tjenestetilbud og et forsterket nasjonalt tjenestetilbud.
Etablere tilbud om hospiteringsordninger i sikkerhetspsykiatriske avdelinger for leger i spesialisering i voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri, og for spesialistutdanning i psykologi.
Styrke kapasiteten i døgnplasser i sykehus med et snitt på 15 prosent hver helseregion, jf. revidert framskrivningsmodell. Økningen skal sikre bedre utredning og behandling av pasienter med alvorlig psykisk lidelse, voldsproblematikk og rusmiddelavhengighet, og legge til rette for bedre pasientforløp for pasientgruppen.
Styrke døgnkapasiteten i det sikkerhetspsykiatriske tjenestetilbudet på landsbasis og sikre en hensiktsmessig fordeling av sikkerhetsplassene internt i hver helseregion. Nasjonale og regionale funksjoner, oppgaver og rutiner.
Etablere enhet for særlig høy sikkerhet i minst en helseregion.
Styrke Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern. Ressursene skal gå til koordinering, registering og drift av enheten, i tråd med lovpålagt mandat.
Etablere en nasjonalt administrativ oversikt og retningslinjer for gjennomføring av varetektsurrogat.
Utarbeide regionale prosedyrer for varsling til fornærmede og etterlatte.
Opprette en nasjonal administrativ oversikt over rettspsykiatrisk undersøkelse i psykiatrisk sykehus.
Utarbeide en nasjonal standard for rettspsykiatrisk undersøkelse i psykiatrisk sykehus.
Utrede behovet for en offentlig rettspsykiatrisk virksomhet.
Sikre god faglig kompetanse hos spesialister og miljøpersonell i det sikkerhetspsykiatriske tjenestetilbudet, og styrke de sikkerhetspsykiatriske fagmiljøene med tverrfaglig kompetanse, for å møte kompleksiteten i pasientbehandlingen.
Ivareta og videreutvikle spesialkompetanse i voldsrisikovurdering, voldsforebygging og voldshåndtering, og legge til rette for kompetanseoverføring mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner.
Sikre hensiktsmessig utnyttelse av knappe kompetanseressurser, ved hensiktsmessig overføring av oppgaver mellom personell og personellgrupper.
Etablere incentiver for bedre rekruttering til fagfeltet og for å beholde kvalifisert personell.
Etablere rutiner som sikrer at spesialister, som utpekes som faglig ansvarlige for personer med dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, innehar nødvendig kompetanse.
Styrke klinikknær forskning og fagutvikling, og videreutvikle undervisningstilbud innen det sikkerhetspsykiatriske tjenestetilbudet.
Opprette et nasjonalt kvalitetsregister over pasienter i sikkerhetspsykiatriske avdelinger, herunder personer med dom på overføring til tvungent psykisk helsevern.
Iverksette forsknings- og fagutviklingsprosjekter for barn og unge voksne med alvorlige psykiske lidelser og voldsproblematikk.
Utarbeide nasjonale standarder for bygg for sikkerhetspsykiatrisk virksomhet, herunder krav til skjermingsfasiliteter, aktivitets- og uteområder.
Utrede behovet for finansieringsordninger for personer med dom på overføring til tvungent psykisk helsevern og særlig krevende pasienter med alvorlige psykiske lidelser, voldsproblematikk og/eller rusmiddelavhengighet.
Utrede behovet for en lovgivning som bedre legger til rette for ivaretakelse av den aktuelle pasientgruppen og som sikrer helhetlige pasientforløp på tvers av sektorer og nivåer.
Arbeidsgruppen foreslår blant annet at det skal etableres et sikkerhetspsykiatrisk pasientforløp som skal sikre helhetlig oppfølging av høy faglig standard gjennom hele behandlingen.
– Kommunale tjenester vil være en viktig del av pasientforløpene, og kommunene må involveres tidlig som likeverdige partnere i oppfølgingen, sier Cecilie Skule, avdelingsdirektør for psykisk helsevern og rusbehandling i Helse Sør-Øst RHF.
En av de viktigste anbefalingene fra arbeidsgruppen er å øke døgnkapasiteten innen psykisk helsevern for pasienter med de mest alvorlige tilstandene. – Dette tiltaket vil ikke bare forbedre tjenestetilbudet og pasientforløpene, men også fungere som en forebyggende faktor for å bremse økningen av pasienter som trenger behandling i sikkerhetspsykiatriske avdelinger, sier Skule. Hun mener det er avgjørende med tidlig intervensjon og god oppfølging av personer med risiko for voldsatferd for å redusere antall personer som dømmes til tvungent psykisk helsevern.
Arbeidsgruppen påpeker viktigheten av tydelige rutiner, samhandling, kompetanse, forskning og fagutvikling. – Dette er nødvendig for å redusere risiko for svikt og alvorlige hendelser, sier Skule.
Planen er godkjent av styringsgruppen og skal behandles av de regionale helseforetakene før den sendes til Helse- og omsorgsdepartementet.
Det er Helse- og omsorgsdepartementet som har bedt de regionale helseforetakene om å utarbeide en overordnet plan for sikkerhetspsykiatrien og øvrige tiltak for dømte til tvungent psykisk helsevern.
