Stor forskningsaktivitet om covid-19

Forskning og kunnskapsformidling var helt avgjørende for håndtering covid-19 pandemien med spesifikke tiltak. I etterkant av pandemien er det fortsatt stort behov for forskningsaktiviteter bl.a. for å forstå virusets innvirkning på immunitet og infeksjonsforsvar, men også for å se på senvirkninger for fysisk og psykisk helse i befolkningen.  Helse Sør-Øst RHF har støttet slike forskningstiltak med over 70 millioner kroner ved hjelp av de regionale forskningsmidlene.

Forskning helt avgjørende

Forskning og kunnskapsformidling har vært helt avgjørende for håndtering av covid-19 pandemien med spesifikke tiltak. Mulighetene til å kunne basere viktige valg for håndtering av pandemien på tilgang til mest mulig oppdatert kunnskap forutsatte at norske fagmiljøer kunne delta i forskning på området. Nå viser en oppsummering at Helse Sør-Øst raskt startet opp gode studier og at våre forskningsgrupper har fortsatt denne aktiviteten gjennom ulike oppfølgende forskningsprosjekter.

Det ble også bevilget målrettede innovasjonsmidler for utvikling av reagenser for å oppdage  SARS-CoV-2 virus og til storskala påvisning av antistoff etter covid-19.

Nasjonalt samarbeid

Både helseforetakene i Norge, samarbeidende universiteter og høyskoler, og de regionale helseforetakene har aktivt støttet forskning og innovasjon relatert til pandemisituasjonen. Prosjektene har i utstrakt grad hatt forankring på tvers av regionsgrenser og institusjonsgrenser.

Nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning, KLINBEFORSK, - forvaltes av Helse Sør-Øst RHF på vegne av de regionale helseforetakene. Programmet ble raskt benyttet som virkemiddel for å sikre nasjonal deltakelse i studien NOR-Solidarity, koordinert av Oslo universitetssykehus, for studier av antivirale medikamenter i pasienter med covid-19. Programmet har også støttet norsk deltakelse i EU-SolidAct som utgjør en europeisk plattform for tilsvarende studier. Etter pandemien har KLINBEFORSK finansiert oppstart av den nasjonale studien «Interventions against long COVID in Norway – ReCover» som er innrettet mot langtidsvirkninger av SARS-CoV-2 infeksjon.

Forskning ved Sykehuset Østfold

I starten av koronapandemien ble det internasjonalt observert høy forekomst av blodpropp hos innlagte pasienter med covid. Det ble rapportert rater på opptil 30 prosent. Forskerne ved Sykehuset Østfold, med Waleed Ghanima i spissen, trodde at forekomsten var lavere i Norge og ønsket å undersøke dette. Prosjektet ble gjennomført sammen med forskere ved Akershus universitetssykehus.

- Formålet med prosjektet var å undersøke forekomsten av arteriell og venøs blodpropp hos innlagte pasienter, både under innleggelse og etter utskriving, sier Ghanima. 

- Blodpropp etter utskriving visste man ikke noe om. Dessuten ville vi undersøke forekomsten av trombose hos ambulante pasienter i Norge og finne ut hvilke risikofaktorer som er assosiert med trombose. Det hadde vi heller ikke kunnskap om fra før. Vi var det første sykehuset som rapporterte om fire tilfeller av blodpropp relatert til covid-infeksjon hos ikke-innlagte pasienter.

Lavere enn i andre land

Konklusjonen er at forekomsten av arteriell og venøs blodpropp, både hos sykehusinnlagte og ikke-innlagte pasienter med covid-19, var i den nedre delen sammenlignet med rapporter fra andre land. Det var betydelig høyere rater hos innlagte enn ikke-innlagte pasienter.

- Forekomsten av trombose ved norske sykehus som vi fant, var lavere enn hva man rapporterte i andre land, sier Ghanima. - Dette kan skyldes flere årsaker blant annet at bruk av blodfortynnende muligens er noe høyere i Norge enn i andre land. En annen mulig forklaring er at vi ikke hadde samme utfordringer som i andre land med svært overfylte sykehus og mange veldig syke pasienter med behov for respirator.

Viktig å etablere ny kunnskap

For framtidige pandemier vil det være av vesentlig betydning at helsetjenestene gjennom egen forskningsaktivitet kan bidra til å etablere ny kunnskap og erfaring tidlig. Et tiltak for bedre tilrettelegging for slik kunnskapsinnhenting, er etablering av registre for overvåking og smittevern.

Helse Sør-Øst RHF anbefaler at slike registre får en tydeligere plass i den nasjonale beredskapsplanleggingen. Samtidig kan rapportering på mange parametere under en beredskapssituasjon oppleves som en merbelastning for helsepersonellet, og det er derfor behov for å tilrettelegge bedre for automatisering av denne datainnhentingen.  Det bør også vurderes nøye hvilke data som skal høstes i sanntid, og hvilke som kan registreres i ettertid under mindre samlet arbeidspress. 

Oversikt over prosjekter som har fått bevilget midler til covid-19 forskning i Helse Sør-Øst:  

• “Incidence and determinants of thromboembolism after COVID-19 in hospitalized and non-hospitalized subjects in Norway” - Sykehuset Østfold
• “Impact of Covid-19 on preexisting-, acute- and long-term cardiac injury” - Akershus universitetssykehus
• “Deciphering the SARS-CoV-2 ravage on human immunity and its implication on cardiovascular disease” - Oslo universitetssykehus
• “Risk factors for Covid-19 in Norway – the Norwegian Corona Cohort” - Oslo universitetssykehus
• “Organoids go viral: Implications for new treatment strategies of COVID19 and beyond” - Oslo universitetssykehus
• “Occupational risk factors for post COVID-19 syndrome in healthcare workers” - Oslo universitetssykehus
  “T3C: Tailored therapeutics targeting COVID-19 in hospitalized patients” – Oslo universitetssykehus
• “The effects of COVID-19 on BRAin health in The Norwegian NeuroCOVID study (COBRA)” - Oslo universitetssykehus
• “A Norwegian study of vaccine response to COVID-19 vaccines in patients using immunosuppressive medication: The Nor-vaC study" - Diakonhjemmet Sykehus AS
• “Platelet-mediated inflammation in COVID-19” - Oslo universitetssykehus
  “Covid-19 Impact on Habilitation Service Needs of Children and Adults with Disabilities (COV-HAB)” - FRAMBU
• “Cognitive rehabilitation post covid-19: A randomized controlled trial (TRAINCOVID)” - Lovisenberg Diakonale Sykehus
  “The Norwegian COVID-19 Mental Health and Adherenc” - Modum Bad