Sykehusene i forkant med å bruke kunstig intelligens

Helseforetakene har klart flest KI-prosjekter for å effektivisere og forbedre tjenestene. Det er også helseforetakene som i størst grad bruker mer avanserte modeller.

-Spesialisthelsetjenesten er vant til å ta i bruk ny teknologi, i en skala fra videokonsultasjoner til store anlegg for strålebehandling, sier Nis Johannsen, fagsjef digital innovasjon i Helse Sør-Øst RHF.

-I vår region har vi gått aktivt inn for å undersøke hvilke muligheter som åpner seg for så å sette i gang konkrete pilotprosjekter. Og dette er ikke å leke med Chat GPT, men å se på hvordan vi kan bruke verktøyene i hverdagen i sykehusene. De oppdragene vi får på dette feltet vil faktisk også være viktige i å nå de andre målene vi skal nå, spesielt i å redusere ventetider og spare tid for helsepersonell, sier Johannsen.

Stor bredde i KI-prosjektene

Gjennom svarene på brevene ser Riksrevisjonen at helseforetakene har stor bredde i KI-prosjektene og helsesektoren fremstår som mer moden enn andre sektorer. Eksempelvis er Vestre Viken HF det første helseforetaket i Norge til å ta i bruk bildediagnostikk av bruddpasienter utført av et KI-system til klinisk beslutningsstøtte. KI-systemet analyserer om pasientene har beinbrudd eller ikke, på ett minutt. Et annet eksempel er fra Akershus universitetssykehus HF, som har utviklet en modell for å bedre utnytte informasjonen fra EKG-målinger som foretas på sykehuset.

Viktige forutsetninger og sterke føringer

Helsektoren har i utgangspunktet noen grunnleggende forutsetninger for å kunne utvikle og å ta i bruk kunstig intelligens. Selv om det kan være utfordringer med manglende digitalisering og kobling av ulike datakilder i helsesektoren, finnes det store mengder data, blant annet gjennom helseregistrene, som kan utnyttes til å trene og utarbeide modeller. I tillegg finnes det større etablerte forskningsmiljøer i helseforetakene.

I helsesektoren er det også eksplisitt uttalt at kunstig intelligens kan bidra til mer effektiv ressursbruk og til et bærekraftig helsevesen, jf. for eksempel Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. I oppdragsbrevet for 2024 til de regionale helseforetakene har Helse- og omsorgsdepartementet videre gitt føringer om å ta et aktivt grep om å utvikle og bruke kunstig intelligens i egen sektor. Dette gjelder også tildelingsbrevene til Helsedirektoratet for perioden 2020–2024, der det nasjonale koordineringsprosjektet «Bedre bruk av kunstig intelligens» er en del av arbeidet med å følge opp Nasjonal helse- og sykehusplan 2020– 2023.

Trenger økt satsing på infrastruktur

Samtidig er det utfordringer, også i helsesektoren. Rapporten sier:

Helseforetak trekker videre frem at manglende infrastruktur mellom systemer på sykehusene er en utfordring i arbeidet med kunstig intelligens. Undersøkelsen viser at mangelfull digital infrastruktur fører til forsinkelser i arbeidet med å utvikle KI-modeller, forringer kvaliteten på løsningene og gir høyere kostnader.

Stort potensiale i staten

Riksrevisjonen stilte spørsmålet Bruker statlige virksomheter KI til å effektivisere og forbedre tjenester?, og bruker klare ord når de oppsummerer:

Over halvparten av de statlige virksomhetene vi har undersøkt, har ingen erfaring med bruk av kunstig intelligens. Undersøkelsen viser at samordningen er svak og at det ansvarlige departementet ikke har tatt den nødvendige pådriverrollen.

Potensialet for effektivisering av offentlig sektor med bruk av kunstig intelligens er stort. Rapporten referer er til analyse- og rådgivingsselskapet Menon, som mener at den mulige årlige verdiskapningen med kunstig intelligens i privat og offentlig sektor samlet sett er ca. 500–600 milliarder kroner. Det er særlig stort effektiviseringspotensial innen saksbehandling i offentlig sektor.

Etter Helse- og omsorgsdepartementet følger kunnskapssektoren og noen av virksomhetene under Finansdepartementet med flest KI-prosjekter. Under Nærings- og fiskeridepartementet er det også flere KI-prosjekter blant både underliggende virksomheter og heleide selskaper. Nærmere 70 prosent av samtlige innrapporterte KI-prosjekter ligger under disse fire departementene.