Utvikler fremtidens kreftbehandling
På Seksjon for celleterapi på Radiumhospitalet jobber forskerne Else Marit Inderberg Suso, Sébastien Wälchli, Jon Amund Kyte og seksjonsleder Gunnar Kvalheim med å utvikle fremtidens kreftbehandling.
Seksjonen tilhører Avdeling for kreftbehandling og ligger under Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon på Radiumhospitalet. Her jobber nevnte forskergruppe med en rekke prosjekter innen immuno-onkologi, som ble kåret til "Breakthrough of the year" i 2013 i det topp-rangerte internasjonale tidsskriftet Science. Dette er et raskt voksende område innen kreftmedisin, hvor man forsøker å anvende kroppens eget immunforsvar til å drepe kreftceller og dermed også slippe tøff behandling som dreper friske celler i tillegg til kreftcellene.
Vant Inven2s Idépris
T celler er en type immunforsvarsceller som kan brukes til å angripe kreftceller. Per i dag må behandlerne hente ut T celler fra hver enkelt pasient, dyrke dem frem i laboratorium og skreddersy dem til å angripe hver pasient sin personlige krefttype. Seksjon for celleterapi jobber nå blant annet med å utvikle en universell drepercelle som man ikke trenger å dyrke frem og som kan brukes på samtlige pasienter.
- Når en selektert reseptor brukes I den universelle drepercellen vil cellens aktivitet og spesifikt drap av tumorceller styres av reseptoren. Siden cellen kan brukes i alle pasienter er dette en universell dreper T celle med kontrollert spesifisitet, sier Sébastien Wälchli. For dette vant forskerne, sammen med professor emeritus Gustav Gaudernack, Inven2s Idépris.
- Det er hyggelig at vi får denne anerkjennelsen og at flere syns det vi holder på med er spennende. Dette bidrar til mer oppmerksomhet rundt denne type terapi og midlene kommer godt med til utstyr for videre forskning på prosjektene.
Kreftspesifikke T celler
Seksjonen jobber også med reprogrammerte T celler mot kreftantigener.
- Vi har studert immunresponsen i pasienter som har fått kreftvaksiner og isolert et stort antall T celle kloner (immunceller) fra langtidsoverlevende. Vi har dernest identifisert genene som koder for T cellenes tumor-spesifisitet og overført disse genene til andre T celler, sier Jon Amund Kyte
Dermed kan de reprogrammere andre pasienters T celler og gjøre disse kreftspesifikke.
- Målet er å benytte disse T celle reseptorene til terapi, hvor vi kan overføre millioner av redirigerte T celler tilbake til pasienten, sier Else Marit Inderberg Suso
I tillegg jobber seksjonen med å finne en plattform for sikker testing av nye T celle reseptorer og kimære antigen reseptorer (CARs) mot kreft og med kreftvaksiner basert på dendrittiske celler som skal gjøres mer effektive.
Ønsker å kommersialisere
Seksjonen jobber sammen med innovasjonsselskapet Inven2 for å få midler til videre forskning og deretter forhåpentligvis kommersialisere resultatene i form av enten lisensavtaler eller selskapsetableringer.
- Vi gjør nå prekliniske studier i lab og i dyremodeller. Vi håper å starte vår første kliniske studie med reprogrammerte T celler i pasienter i 2015. Vi har et nært samarbeid med utprøvningsenheten og kliniske avdelinger ved OUS og ønsker også å ta de andre nevnte prosjektene over i klinisk utprøvning, sier Gunnar Kvalheim