Vil bekjempe antibiotikaresistens

​Gjennom antibiotika fant man en kur mot bakterieinfeksjoner, men siden den gang har bakteriene lært seg å utvikle resistens. 

- Det har vært stor fokus på antibiotikaresistens i det siste, og de scenariene vi kan se for oss er skremmende. I dag er en redd for at det kan oppstå epidemier hvor det ikke finnes antibiotika som fungerer. Derfor har vi presentert et nytt konsept for antibakteriell behandling, sier forskningssjef på Avdeling for mikrobiologi på Rikshospitalet Magnar Bjørås.

Dreper kun bakteriene

Bjørås og hans forskningsgruppe har i lengre tid forsket på peptider, det vil si små proteiner, som man finner i cellemembranen på bakterier.

- Vi har sett at peptidet DinQ, som vi har oppdaget, kan drepe bakterier. Dette spesifikke peptidet er giftig for bakterieceller, men ikke for menneskeceller. Vi holder på å utvikle dette på en slik måte at når man får en bakterieinfeksjon, for eksempel en blodforgiftning eller infeksjon i et sår, så dreper peptidet kun bakteriene og ikke de andre cellene. Vi har testet dette på antibiotikaresistente bakterier og ser at det fungerer, sier Bjørås.

«Proof of concept»

Peptidet som forskningsgruppen har karakterisert er en helt ny antibakteriell forbindelse som de har patentert med hjelp fra OUS sitt eget innovasjonsselskap Inven2 og publisert i PLoS Genetics og International Journal of Antimicrobial Agents.

- Vi har laget peptidet kjemisk og gjort noen modifikasjoner slik at det enda lettere tas opp i cellemembranen og kan leveres som et tradisjonelt legemiddel, sier Bjørås.

Hittil har forskningsgruppen testet peptidet i rene bakteriekulturer og neste fase er «proof of concept» i dyremodeller for infeksjon.

- Vi ønsker da å teste ut på sårmodeller og modeller for blodforgiftning på mus. Det vil skje i 2015, sier Bjørås.

Hittil har forskningsgruppen fått støtte fra Helse Sør-Øst og Forskningsrådet til å utvikle det terapeutiske konseptet og de kjemisk syntetiserte peptidene.

Produkt på markedet

Målet er å utvikle et legemiddel som kan benyttes ved pasientbehandling. Da må teknologien enten lisensieres til et eksisterende legemiddelselskap eller man må opprette et eget selskap som jobber med videreutvikling. For å få til dette samarbeider forskningsgruppen med innovasjonsselskapet Inven2.

- Å kjøre løpene grunnforskning og kommersialisering av funnene samtidig har fungert veldig bra. Det har vært et veldig godt samspill mellom Inven2 og forskningsgruppen min og vi har hatt gjensidig nytte av kunnskapen vi har fått fra begge løpene. Dette er en vinn-vinn situasjon og vi ser fram til fortsettelsen. Man har jo alltid et ønske om å utrette noe som betyr noe for menneskers livskvalitet og vi har troen på funnene våre, sier Bjørås.