Vil utvikle bedre behandling for kvinner med livmorhalskreft
Heidi Lyng og hennes forskerteam på Radiumhospitalet arbeider med å utvikle nye testmetoder for å gi kvinner med langtkommen livmorhalskreft bedre og mer nøyaktig strålebehandling. Mange får tilbakefall etter behandlingen, og det har vært vanskelig å vite hvilke pasienter dette er før behandlingen starter.
-Vårt mål er å identifisere de med høy risiko for tilbakefall og skreddersy behandlingen for disse pasientene på et tidlig tidspunkt. Dermed kan vi forhåpentligvis friskmelde flere og samtidig unngå unødvendig belastende tilleggsbehandling, forteller Heidi Lyng.
Hun startet forskningsarbeidet i 2001 og har siden utført en omfattende studie av kvinner med livmorhalskreft. I dag har hun en database som omfatter over 500 pasienter.
–Den lange oppfølgingstiden gir oss en unik innsikt. Blant annet kan vi med langt større sikkerhet identifisere pasientene med høy risiko, sier Lyng.
Forskningsteamet har analysert svulstenes biologiske egenskaper. De har lett etter genetiske feil i kreftcellene som kan ha sammenheng med hvordan det går med pasienten.
Alvorlig krefttype
I Norge rammes hvert år rundt 300 kvinner av livmorhalskreft, særlig i aldersgruppen 30-70 år. Rundt 30 prosent av de norske pasientene dør av sykdommen, som er den tredje hyppigste årsaken til kreftdødsfall blant kvinner globalt. Blir krefttypen oppdaget tidlig, kan den behandles kirurgisk og ofte med godt resultat. Svulster som oppdages sent, må strålebehandles, ofte i kombinasjon med cellegift. For disse pasientene er ikke resultatet like bra.
-Vi håper at vår forskning vil bidra til at færre får tilbakefall, samt at vi kan gi en skreddersydd og riktig behandling til hver pasient. Vi må unngå at pasienter blir belastet med både stråleterapi og cellegift hvis slik kombinasjonsbehandling er unødvendig.
Viktige funn
Heidi Lyng og teamet har funnet markører for genetiske feil i kreftcellene som gjør dem mer aggressive. Disse cellene er mer motstandsdyktige mot stråling og kan lett spre seg til andre organer og føre til tilbakefall. Slike pasienter må få cellegift i tillegg til strålebehandlingen.
Biomarkørene kan forhåpentligvis utvikles til en test for å identifisere disse pasientene. Et lavt oksygennivå i svulsten antyder også en mer aggressiv svulst og teamet har benyttet MR-bilder som biomarkør for å finne oksygennivået i svulsten. De sammenstilte MR-bildene med genetiske feil i kreftcellene og fant at bilder som antyder lavt oksygennivå samsvarer med en genprofil som tyder på det samme.
-MR-bildene forteller mye om hva som foregår inne i svulsten. Dermed har vi to uavhengige metoder for å identifisere pasienter som trenger kraftigere behandling, forteller Heidi Lyng.
Global distribusjon
Inven2, Norges største aktør innen kommersialisering av forskning, bistår Heidi Lyng med å patentere og bringe funnene ut på den globale arena. Målet er å kvalitetssikre funn og forskningsresultater og etter hvert utvikle en diagnostisk test som kan selges og brukes ved sykehus over hele verden.
-Vi er allerede et utviklingssamarbeid med en industriell aktør, forteller teknologiutvikler i Inven2, Mohammed Amarzguioui, som snakker varmt om Heidi Lyng og hennes forskning.
-Vi har et veldig godt samarbeid med Heidi. Hun leverer mange oppfinnelser og ideer med markedspotensial og vi ser svært optimistisk på at det pågående samarbeidet vil lede til et produkt med nytte for pasientene, sier Amarzguioui.
-Utviklingsarbeidet har vært støttet av innovasjonsmidler fra Helse Sør-Øst, samt BIOTEK- og FORNY-programmene til Forskningsrådet. Denne støtten har vært kritisk for å dokumentere og videreutvikle forskningsfunnene til et stadium hvor de er av interesse for industrielle aktører, sier Amarzguioui.