Mikropause for ansatte i sykehus

Viktigheten av sammenhengen mellom arbeidsmiljø og pasientsikkerhet har blitt tydeligere de siste årene og løftes frem i ulike overordnede føringer. Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring 2019-2023 gir føringer om at «God kvalitet og pasientsikkerhet utvikles best i arbeidskulturer der medarbeidere og ledere har et eierskap til kvalitetsforbedring og en faglig ambisjon om å utvikle seg og bli bedre. Ledelsen skal prioriterer arbeidet med helse, miljø og sikkerhet og se dette i sammenheng med pasientsikkerhet».  I Sykehuset Innlandet sin Virksomhetsstrategi for 2023–2026 er det lagt vekt på at medarbeidere skal ha rom for utvikling og kompetanseheving, samt oppleve arbeidsglede i hverdagen. Videre er det et overordnet mål å rekruttere og beholde ansatte, og å skape engasjerte og motiverte medarbeidere med tilstrekkelig kompetanse. Strategien inkluderer også tiltak for å redusere sykefraværet, med fokus på nærværsarbeid.  

Forbedringsarbeidet har vært et samarbeid mellom avdeling Kvalitet og pasientsikkerhet og avdeling HMS og arbeidsmiljø. På grunn av høy arbeidsbelastning og stress på sykehuset ønsket forbedringsteamet å tilby verktøy for å håndtere negativt stress og øke pasientsikkerhet. Tiltak mikropause hvor de ansatte lyttet til lydfiler ble testet ut. Innholdet i lydfilene hadde hovedfokus på pust, bevegelse og tilstedeværelse. 

Bakgrunnen for prosjektet kan i korte trekk oppsummeres i disse punktene:   

• Et mål om å bevare og rekruttere helsepersonell i Sykehuset Innlandet.  

• Et mål om å øke jobbnærvær og redusere sykefravær i Sykehuset Innlandet.  

• Kunnskap om at arbeidsmiljø og pasientsikkerhet henger tett sammen.  

• Kunnskap om at stress på arbeidsplassen er en kilde til dårligere fysisk og psykisk helse for hver enkelt ansatt.  

• Kunnskap om at utfordringer med helsa for hver enkelt ansatt kan påvirke kvaliteten i arbeidet og pasientsikkerheten.  

• Kunnskap om at mange sykehusansatte har svært travle dager.  

• Et ønske om å se hva et helsefremmende tiltak med verktøyene pust, bevegelse og tilstedeværelse på arbeidsplassen kan bidra med for å hjelpe ansatte å mestre arbeidsrelatert stress på en bedre måte  

• Et ønske om å teste ut verktøyene gjennom en eksisterende modell i Sykehuset Innlandet som synes bærekraftig tatt økonomiske og menneskelige ressurser i betraktning. Modellen stimulerer til ansvarliggjøring av hver enkelt ansatt. 

Gjennom prosessen ble det samlet kvantitative og kvalitative data. Pilotavdelingen registrerte gjennomføringen av mikropause på eget skjema. Dette var viktig for å synliggjøre hvor mange ganger i uka de fikk gjennomført. Tallene dannet grunnlag for å diskutere justeringer i forhold til organiseringen av mikropause. Avdelingen fortsetter å føre oversikt over gjennomførte mikropauser i implementeringsfasen. 

Det ble sendt ut flere spørreskjema til de ansatte med ulike spørsmål relatert til opplevelsen av stress i arbeidshverdagen og nytten av tiltaket. Det var dessverre lav svarprosent og disse tallene må derfor tolkes med forsiktighet. De få tallene vi har viser en svak positiv trend. 

Det ble gjennomført to fokusgruppeintervju med superbrukerne. Analysen av fokusgruppeintervjuene viser noen overordnede tema som superbrukerne var opptatt av.  

• De opplevde endringsmotstand blant sine kollegaer, samtidig avtok denne motstanden utover i prosessen.  

• De opplevde at ledelsen utøvde god ledelse og at tiltaket hadde en god forankring.  

• De opplevde at mikropause førte til en bevisstgjøringsprosess både på individ- og gruppenivå. Flere av superbrukerne opplevde å få en større bevissthet til spenninger i egen kropp, de opplevde at mikropause gjorde godt og at det kunne føre til avspenning. De opplevde at det ble mer bevissthet på avdelingen rundt å ta seg en pause. 

• De opplevde forbedringsteamet sin kunnskapsformidling rundt grunnlaget for innholdet i lydfilene (pust, yoga og tilstedeværelse) som nyttig. Dette bidro til at de i større grad forsto hvorfor dette innholdet var valgt og hvordan det kan bidra til større mestring av arbeidsrelatert stress. 

• De fikk ulike erfaringer rundt den praktiske gjennomføringen av mikropause. Disse erfaringene dannet grunnlag for justeringer som ble gjort underveis og handlet om informasjonsspredning og kunnskapsformidling til kollegaer, de tekniske erfaringene rundt å koble seg på lydfilene, hvor og når mikropause skulle gjennomføres og hvem som skulle ha ansvaret. 

• Lederforankring: Hos oss var det en suksessfaktor at det var solid lederforankring mellom stabsavdelingene Kvalitet og pasientsikkerhet og HMS/arbeidsmiljø. Dette bidrar til godt samarbeid på tvers av avdelinger som skal støtte klinikk. 

• Lederforankring i klinikk: Få med avdelingsledelsen i klinikken der intervensjonen skal testes og implementeres. Ledelsens støtte er avgjørende for suksess. 

• Prossesstøtte: Prossesstøtte er viktig for å sikre en god og effektiv gjennomføring av intervensjonen. 

• Bruk av Forbedringsmetodikk: Bruk metodikken strukturert. Vi erfarte viktigheten av å justere målene underveis. 

• Litteratursøk og forskning: Et grundig litteratursøk utført av forskningsbibliotekar støttet arbeidshypotesen og gjorde det enklere å «tro på» tiltaket gjennom forskningsbasert kunnskap.  

• Fokus på endring og endringsmotstand: Ha et klart fokus på endring og forventet motstand før oppstart. Forbered de involverte på hva endringen innebærer. 

• Etablering av superbrukergruppe: Opprett en superbrukergruppe i avdelingen som kan drive intervensjonen framover og støtte sine kolleger. 

• Lydfiler av øvelsene: Lydfiler av øvelsene er gjort tilgjengelige på intranettet. Det jobbes per nå med å tilgjengeliggjøre lydfilene på en annen plattform som vil gjøre det mer brukervennlig for de ansatte. 

• Korte pauser: Mikropausene må være korte nok til at de kan gjennomføres i en travel, klinisk hverdag uten å forstyrre arbeidet og skape mer stress. 

• Oppgave i Gat: Opprett oppgaver i Gat for å sikre oppfølging av mikropausene som en fast del av arbeidsdagen. 

• Nedfelt i prosedyre: Integrer intervensjonen i prosedyrer slik at den blir en fast og naturlig del av arbeidsrutinene. 

• Tålmodighet: Tålmodighet er avgjørende – selv om det kan være utfordrende. Implementeringen tar ofte lengre tid enn forventet. Husk at den første avdelingen som tester en ny intervensjon kan møte de største utfordringene, men erfaringene de gjør seg vil bane vei for de avdelingene som følger etter. 

Anne-Line Didriksen Nygård, avdelingssykepleier ved Medisin 1 E, Sykehuset Innlandet, divisjon Gjøvik – Lillehammer

Stine Hellebergshaugen, Rådgiver HMS og arbeidsmiljø

Anne Toril Klette, Rådgiver HMS og arbeidsmiljø 

Hanne Kristine Lundby, Rådgiver Kvalitet og Pasientsikkerhet

Albulescu, P., Macsinga, I., Rusu, A., Sulea, C., Bodnaru, A. & Tulbure, B. T. (2022). "Give me a break!" A systematic review and meta-analysis on the efficacy of micro-breaks for increasing well-being and performance. PLoS ONE 17(8). https://doi.org/10.1371/journal.pone.0272460 

Cocchiara, R. A., Peruzzo, M., Mannocci, A., Ottolenghi, L., Villari, P., Polimeni, A., Guerra, F. & La Torre, G. (2019). The Use of Yoga to Manage Stress and Burnout in Healthcare Workers: A Systematic Review. Journal of Clinical Medicine, 8(3), 284 https://doi.org/10.3390/jcm8030284 

Engquist, E. & Engquist, A. (2020). Mediyoga instruktør. Håndbok. 

Gilmartin, H., Goyal, A., Hamati, M.C., Mann, J., Saint, S. & Chopra, V. (2017). Brief Mindfulness Practices for Healthcare Providers- A Systematic Literature Review. The American Journal of Medicine, 130(10), 1219.e1- 1219.e17. http://doi.org/10.1016/j.amjmed.2017.05.041 

Helsedirektoratet. (2024). Forbedringsguiden. Teorier, tips og verktøy for forbedringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet. https://www.itryggehender24-7.no/kvalitetsforbedring/forbedringsarbeid/ 

Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring 2019-2023 Hdir_Rapportmal 15.11.18 (helsedirektoratet.no)