Da Aker sykehus var under fremmed kommando

Den tyske okkupasjonsmakten annekterte Aker sykehus. Det sivile sykehuset som allerede var der ble fordrevet til skolene på Sinsen. Inn på Aker flyttet en militær avdeling med tyske leger og sykepleiere. 

- Tyskerne gjorde Aker til hovedlasarett i Norge. Det var tiltenkt soldater fra Nordfronten. Det vil si den nordligste delen av den lange fronten mot Russland som i 1941 strakte seg fra Svartehavet til Nordishavet. De sårede soldatene ble fraktet gjennom Sverige i lasaretttog til Grefsen stasjon og videre i busser til Aker sykehus, forteller Egede-Nissen. 

Tidlig behov for å utvide

Motstanden de tyske styrkene møtte på Nordfronten var hard, og større enn de hadde forventet. 

- De måtte dermed utvide Aker sykehus vesentlig. Seks nye bygg ble planlagt, bygget og tatt i bruk i årene 1941 til 1943. Selv byggene som var beregnet til bolig for helsepersonellet, som Artzheim og Schwesterheim, ble benyttet i pasientbehandlingen.  

Sykehuset dekket de fleste av datidens medisinske fagområder. Det var kirurgi, en stor indremedisinsk avdeling og ikke minst en stor avdeling for hudsykdommer. 

- Forekomsten av kjønnssykdommer er notorisk høy i krig. «Hautabteilung» behandlet soldater og offiserer med veneriske sykdommer. Både de som kom fra Nordfronten og blant de 358 000 soldatene som var stasjonert i Norge. 

Frigjøringen

Etter frigjøringen ble sykehusbyggene tatt i bruk som sivile sykehus igjen, og ble en del av Aker sykehus. 

- Dette var ikke en helt uproblematisk prosess. Byggingen av de tyske sykehusbyggene ble en del av landsvikoppgjøret etter krigen. Byggene ble reist av norske byggentreprenører, og disse ble tiltalt. På den ene side var utvidelsen av Aker sykehus en utvidelse av den tyske krigsmaktens kapasitet, på den andre siden hindret utbyggingen av Aker at sivile pasienter ble fordrevet fra norske sykehus til fordel for tyske soldater, sier Egede-Nissen. 

Nytt liv i gamle bygg

I snart 80 år har byggene vært i bruk til pasientbehandling, kontorer og undervisning. Noen har lenge stått tomme. Nå er byggene på nytt aktuelle siden Aker sykehus skal videreutvikles. Helt nye bygg skal reises, gamle bygg rives og bygg skal renoveres og få nytt liv. Det var i arbeidet med reguleringsplanen for Nye Aker at ideen om å samle Aker sykehus sin krigshistorie mellom to permer dukket opp. 

- I arbeidet med reguleringsplanen har det vært mange krevende vurderinger. Innenfor et gitt areal skal vi ta hensyn til bygningshistorie, å være del av en vital bydel og ikke minst ha fysisk plass til de kapasiteter et velfungerende sykehus må ha. Vi har samarbeidet godt med Riksantikvaren, og jeg er glad for at vi har funnet nye formål til fem av de seks byggene fra krigen. Ett bygg har vi dessverre måtte rive - bygg 27, sier programdirektør Dag Bøhler i Helse Sør-Øst sin prosjektorganisasjon. 

Da det ble avklart at ett av byggene fra krigen måtte rives, ble det å samle, dokumentere og tilgjengeliggjøre hele krigshistorien på Aker en avtale med Riksantikvaren og et oppdrag for byggeprosjektet. Arbeidet har blitt ledet av kulturminnevernrådgivere i Sykehusbygg HF. Og oppdraget med å skrive historieboken ble altså gitt til kulturhistoriker Hans-Henrik Egede-Nissen, som blant annet har laget verneplan for flere av de fredete sykehusene i Norge. 

Resultatet er boken Kriegslazarett 1/509 - Aker sykehus under fremmed kommando. 

- Å skrive denne boken har vært et spennende og utfordrende oppdrag. Primærkilden for å dokumentere og forstå historien har vært Wehrmachts arkiver som nylig er blitt katalogisert i Riksarkivet. Der ligger arkitekttegninger, protokoller, dokumentasjon fra ferdigbefaringer og møtereferater fra byggeprosjektene på Kriegslazarett 1, forteller Egede-Nissen. 

Alle folkebibliotek i Norge har fått tilbud om å få boken, og den er blitt distribuert til relevante fagbibliotek i Oslo-området. Den kan bestilles gjennom forlagets nettside og vil komme til salgs i utvalgte bokhandlere. 

- En stor takk til forfatter Egede-Nissen for et grundig dokumentasjonsarbeid som er formidlet på en engasjerende måte i boken. Takket være dette arbeidet vil historien være med oss når byggene på Aker sykehus fylles med nytt liv, sier Dag Bøhler.