Vi bruker informasjonskapsler
Vi bruker informasjonskapsler for at nettsidene våre skal fungere.
Les mer om våre informasjonskapsler
Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Gå til forsiden helse-sorost.no
En mann og en kvinne som sitter i en stol

Delstrategi for styrket helsekompetanse

Hvordan kan helsetjenesten bidra til økt helsekompetanse?

Økt helsekompetanse vil styrke brukerens rolle og involering i egen helse. Det vil bedre pasientesikkerheten og øke kvaliteten på helsetjenestene.
Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Terje Rootwelt

Målet med delstrategien 

er å gi retning i arbeidet med styrket helsekompetanse i Helse Sør-Øst over en treårs periode. Planen er en oppfølging av innsatsområdet "Styrke pasienters og pårørendes helsekompetanse og involvering" i Regional utviklingsplan 2040.

5 innsatsområder

Delstrategien har fem innsatsområder med anbefalte tiltak som ytterligere kan styrke arbeidet med helsekompetanse i sykehusene. Tiltakene er valgt på bakgrunn av innspill fra brukere, praksisfeltet og forskning.

Kunnskapsgrunnlaget til delstrategien bygger på overordnede styringsdokumenter og oppsummert forskning innen helsekompetanse og helsekompetansevennlige helsetjenester.

Delstrategien er en start på et viktig arbeid for en mer helsekompetansevennlig helsetjeneste i Helse Sør-Øst, men planen er ikke uttømmende eller ment å dekke hele kompleksiteten av helsekompetansearbeidet.

Sykehusene oppfordres til å utarbeide egne handlingsplaner tilpasset deres virksomhet.

Hva kan helseforetakene og sykehusene gjøre?

Noen helseforetak/ sykehus er allerede godt i gang med flere tiltak, andre er i starten på arbeidet. Ressursiden har som mål å bidra til en utdypning av innsatsområdene som kan støtte sykehusene med ideer til gjennomføring gjennom eksempler fra praksis, forskning og utdypning av metoder med mer.  Ressurssiden vil derfor være i utvikling.

For å lykkes med å øke helsekompetansen, må vi arbeide på flere nivå. Derfor kan tiltak være både individrettet og systemrettet. I delstrategien vektlegger vi systemnivået ved å bedre helsetjenestene på en måte som fremmer helsekompetanse på individnivå. 

Helsekompetanse på individnivå

Helsekompetanse på individnivå er personers evne til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse. Det gjelder både beslutninger knyttet til livsstilsvalg, sykdomsforebyggende tiltak, egenmestring av sykdom og bruk av helse og omsorgstjenesten (Helsedirektoratet, 2021).

Helsekompetanse er viktig for å kunne håndtere egen helse og ta informerte valg. Dette kan inkludere lese- og skriveferdigheter for å forstå og bruke helseinformasjon. Økt helsekompetanse gir pasienter og pårørende mulighet til dialog med helsepersonell og ferdigheter i å navigere helsetjenester, inkludert digitale tjenester. Det innebærer også evnen til kritisk vurdering av helseinformasjon og forståelse av hva som påvirker helsen (Nutbeam, 2000, Helse- og omsorgsdepartementet, 2019).

Styrket helsekompetanse kan bidra til å
  • gi den enkelte mulighet til å ta gode helsefremmende og 
    sykdomsforebyggende valg
  • fremme egenmestring
  • øke pasientinvolvering
  • bedre etterlevelse av medisinering
  • bedre etterlevelse av helsehjelp
  • forebygge mulig tilbakefall eller følgesykdommer
  • fremme pasienttilfredshet
Helsekompetanse på systemnivå

Helsekompetanse på systemnivå handler om å legge til rette for en helsekompetansevennlig helsetjeneste. En helsekompetansevennlig helsetjeneste omhandler de tilpasninger som helsetjenestene gjør for å forenkle pasienters og befolkningens muligheter til å navigere, forstå og bruke informasjonen og tjenestene (Brach et al., 2012, Brach, 2017).

Helsetjenesten må ta hensyn til pasienters og pårørendes helsekompetanse i utviklingen av organisasjon og tjenester. Dette innebærer tilpasninger som gjør det enklere å navigere, forstå og bruke informasjon og tjenester. Helsetjenesten tilpasser seg ulike nivåer av helsekompetanse gjennom å øke ansattes kompetanse og integrere helsekompetanse i virksomhetsstyring. Den nasjonale strategien for økt helsekompetanse understreker viktigheten av å integrere helsekompetanse i organisering, planlegging, evaluering, pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring (Helse – og omsorgsdepartementet, 2019).

Gevinsten av styrket helsekompetanse for helsetjenestene er at de
  • blir mer virkningsfulle
  • styrker pasientsikkerheten og øker kvaliteten
  • reduserer sannsynlighet for feilbehandling
  • reduserer sykehusinnleggelser
  • reduserer sosial ulikhet i helse
  • utnytter ressursene på en god måte
  • blir mer bærekraftig
  • blir mer likeverdige

 

Referanser

Brach, C., Keller, D., Hernandez, L. M., Baur, C., Parker, R., Dreyer, B., Schyve, P., Lemerise, A. J. & Schillinger, D. (2012). Ten attributes of health literate health care organizations. Institute of Medicine of the National Académies. Tilgjengelig fra BPH_Ten_HLit_Attributes.pdf

Finbråten, H. S., Guttersrud, Ø., Spilker, R. S., & Le, C. (2023). Helsekompetansevennlige helsetjenester: Pilotering av et kartleggingsvektøy for organisatorisk helsekompetanse ved fem helseinstitusjoner i Norge (Rapport 20). Høgskolen i Innlandet.

Tilgjengelig fra
Brage INN: Helsekompetansevennlige helsetjenester : Pilotering av et kartleggingsvektøy for organisatorisk helsekompetanse ved fem helseinstitusjoner i Norge

Helse og omsorgsdepartementet. (2019). Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen, 2019–2023 [nettdokument]. Oslo: Helse og omsorgsdepartementet (siste faglige endring 09.05.2019. 

Tilgjengelig fra
Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen 2019-2023 - regjeringen.no

Helsedirektoratet (2021). Befolkningens helsekompetanse del 1.The International Health Literacy Population Survey 2019–2021 [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 22. juni 2021, lest 20. juni 2025) Tilgjengelig fra

https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/befolkningens-helsekompetanse 

Helsedirektoratet (2021). Helsekompetanse – kunnskap og tiltak [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 16. februar 2021, lest 23. juni 2025). Tilgjengelig fra

Helsekompetanse – kunnskap og tiltak - Helsedirektoratet

Helse Sør-Øst. (2022). Regional Utviklingsplan 2040 DEL 1 Trender og satsingsområder. [nettdokument]. Hamar: Helse Sør-Øst (siste faglige endring 21.03.2025, lest 23. juni 2025). Tilgjengelig fra Regional-utviklingsplan-2040-del-1.pdf

Nutbeam, D. (2000). Health literacy as a public health goal: A challenge for contemporary

health education and communication strategies into the 21st century. Health Promotion International, 15(3), 259–267.

Tilgjengelig fra  https://doi.org/10.1093/heapro/15.3.259 

Nutbeam, D., & Lloyd, J. E. (2021). Understanding and Responding to Health Literacy as a

Social Determinant of Health. Annual Review of Public Health, 42(1), 159–173. Tilgjengelig fra https://doi.org/10.1146/annurev-publhealth-090419-102529  

World Health Organization (WHO). (2017). Promoting health in the SDGs. Report on the 9th Global conference for health promotion, Shanghai, China, 21–24 November 2016: all for health, health for all [nettdokument]. Geneva: World Health Organization  (siste faglige endring 10. mai, 2017, lest 23. juni 2025).

Tilgjengelig fra
Promoting health in the SDGs: report on the 9th Global conference for health promotion, Shanghai, China, 21–24 November 2016: all for health, health for all

World Health Organization (WHO). (2021). Health Promotion Glossary of Terms 2021 [nettdokument]. Geneva, WHO (siste faglige endring 6. desember, 2021. 

Tilgjengelig fra  https://www.who.int/publications/i/item/9789240038349

5 innsatsområder

Her skal du etterhvert finne mange ressurser til arbeidet ditt

Kartlegging viser at det er manglende systematikk i arbeidet med helsekompetanse i tjenestene. For å yte likeverdige og bærekraftige helsetjenester, er det behov for at ledelsen tar ansvar for at  helsekompetanse integreres i organisering, planlegging, evaluering og arbeid med pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten.  Dette bør sees i sammenheng med kvalitets- og endringsledelse. 

  • Lederopplæring skal styrke lederes forståelse for gevinster av helsekompetanse
  • Ledelsen sørger for at tiltak for å styrke helsekompetanse inngår i strategier og planer

  • Opplæring av ledere om helsekompetanse-vennlige helsetjenester bør inngå i lederopplæring på regionalt og lokalt nivå

  • Ledelsen sørger for at retningslinjer for pasient- og pårørendeopplæring tas i bruk

Helsepersonells kompetanse i helsekommunikasjon er en viktig forutsetning for at pasienter og pårørende kan forstå og bruke helseinformasjon, noe som bidrar til økt helsekompetanse, mestring og at flere kan ta informerte valg om egen helse​.

  • Sykehusene sørger for at ansatte har nødvendig kunnskap og ferdigheter i helsekommunikasjon.

    Metoder som anbefales er samvalg, motiverende intervju og andre kurs i klinisk kommunikasjon.

  • Helsepersonell benytter kommunikasjons-metoden Teach Back

  • Sykehusene øker ansattes kompetanse om kultursensitiv kommunikasjon og bruk av tolk

  • Sykehusene sørger for at ansatte har nødvendig kunnskap og ferdigheter og får tilpasset informasjon og opplæring.

    Metoder kan være helse-pedagogiske tilbud, regionale kompetansekrav i pasient- og pårørendeopplæring.

For å imøtekomme ulike nivåer av helsekompetanse hos pasienter, pårørende og innbyggere, er det nødvendig med kvalitetssikret helseinformasjon som er lett å forstå og tilgjengelig i ulike formater. Dette vil bidra til at flere kan finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon.

  • Brukere skal involveres i utforming av helseinformasjon
  • Helseinformasjon skal være tilgjengelig i ulike formater og på flere språk

  • Gjøre tilgjengelig 

    helseinformasjon til personer som opplever digitale barrierer

  • Kunnskapsbaserte metoder brukes i utviklingen av helse- informasjon, i innhold og presentasjon

«…. ikke alle brukere, pasienter og pårørende i spesialisthelsetjenesten har lik tilgang på de lærings- og mestringstilbudene de har behov for. Variasjonen er betydelig og det er til dels tilfeldig hvem som får tilbud.»

  • Sykehusene publiserer læringsaktiviteter og læringsressurser godt synlig og samlet på sine nettsider
  • Sykehusene utvikler og deler flere digitale læringsaktiviteter seg i mellom og sammen med kommunene

  • Sykehusene tilrettelegger læringsaktiviteter for pasient- og pårørendegrupper med ulike behov og forutsetninger

  • Sykehusene inkluderer læringsaktiviteter til pasienter og pårørende systematisk i forløp

Det utadvendte sykehus betyr at sykehusene spiller en viktig rolle i lokalsamfunnet i tråd med vårt samfunnsansvar. Digital hjemmeoppfølging,  hjemmesykehus, ambulante – og behovsstyrte tjenester er noen eksempler. Vi videreutvikler derfor våre tjenester i fellesskap med våre samarbeidspartnere og befolkningen for å sikre likeverdige helsetjenester. Økt helsekompetanse er en viktig forutsetning for å lykkes i digitalisering av helsetjenester og for å gjøre den mer tilgjengelig.

  • Sykehusene bruker forståelige navn på tjenester og unngår forkortelser og stammespråk
  • Sykehusene legger til rette for økt medvirkning og dialog med befolkningen, for eksempel gjennom møter og brukererfarings- undersøkelser

  • Sykehusene utvikler tjenesten sammen med kommuner, bruker- og pårørendeorganisasjoner og frivillige

  • Sykehusene videreutvikler digitale tjenester til-passet den enkeltes helsekompetanse

Sist oppdatert 23.06.2025